Hvordan virker en autostereoskopisk skjerm?
Skjermene er basert på teknologi som lager en illusjon av dybde på samme måte som hodetelefoner sender ut stereolyd – ved å sende forskjellige signaler til høyre og venstre øye.
Autostereoskopisk skjermer viser seeren et realistisk tre dimensjonalt bilde, uten bruk av ytterligere hjelpemidler som polaroid- eller fargeseparasjonsbriller. I virkeligheten oppnår vi tre dimensjonal informasjon på forskjellige måter. To stikkord her er stereo parallakse, (parallakse - endringen av vinkelen mellom to synslinjer) hvor man ser forskjellige bilder med hvert øye, og bevegelses parallakse, hvor man ser ulike bilder når man beveger hodet.


Figur a) viser en person som betrakter en scene. Han vil se ulike bilder med hvert øye, og ulike bilder når han beveger hodet. Han er i stand til å se et uendelig antall bilder eller perspektiv, av denne scenen. I figur b) er det samme synsfeltet delt opp i en begrenset antall vinduer. I hvert vindu er bare et bilde synlig. Dermed vil seeren se forskjellig bilde med hvert øye, scenene/perspektivene skifter når seeren beveger hodet, og dermed oppfattes et tre dimensjonalt bildet – selv med hopp mellom hvert vindu. 

Når et begrenset antall perspektiv, her 8 stk, tas opp med tilsvarende mange kameraer, bearbeides og avspilles med egnet programvare, vil seeren oppleve 3D effekten, både stereo – og bevegelse parallakse, når man ser på en autostereoskopisk skjerm. Se figur c). Dette er prinsippene bak en multi-perspektiv autostereoskopisk skjerm.

Ulike teknologier er utviklet for å få frem autostereoskopisk effekt. I tillegg til parallaktiske filter, som er beskrevet over, er det utviklet løsninger basert på linser, lenticular displays.